Brystforstørrelse

Brystforstørrelse med silikon eller eget fett

Brystforstørrelse voksen kvinne

Alt du trenger å vite om brystforstørrende operasjoner, silikonproteser, forholdsregler før operasjon, fakta og statistikk.

Brystforstørrelse med brystproteser

Brystforstørrelse er den vanligste plastikkirurgiske operasjonen. Det er et kirurgisk inngrep hvor vi forstørrer brystene med silikonproteser eller ved hjelp av fettransplantasjon. Silikon og pasientens eget fett kan også kombineres.

Motivas mykeste protese heter Ergonomix. Ifølge overlege Tomm Bjærke ved Cosmo Clinic i Oslo er det denne protesen som gir det naturligste resultatet. Motiva Ergonomix endrer form når du står slik at brystet får en dråpeform, noe som gjør at brystet oppleves naturlig. Protesen er svært myk. Fordi den er så myk, kan den opereres inn via svært kortere arr samt via armhulen.

Overlege Tomm Bjærke om brystforstørrelse med silikon

Tomm Bjærke ved Cosmo Clinic i Oslo.

Hvem egner seg for brystforstørrende operasjoner

Kvinner som henvender seg med ønske om å gjennomføre en brystforstørrelse faller ofte innenfor følgende hovedgrupper:

  1. Kvinner som har ikke har fått barn og som ønsker å øke bryststørrelsen
  2. Kvinner som pga barnefødsler eller vekttap opplever at brystet har endret fasong og størrelse.
  3. Kvinner med medfødte avvikende fasonger
  4. Senfølger etter nødvendig medisinsk behandling f.eks. etter brystkreft

Kvinner som har ikke har fått barn og som ønsker brystøkning, kan som regel oppnå det resultatet de ønsker ved innleggelse av brystproteser.

Hos kvinner som på grunn av barnefødsler eller vekttap opplever at brystet har endret fasong og størrelse kan det variere hva slags inngrep som er best egnet. Dette varierer fra ordinær innlegging av protese, brystløft eller en kombinasjon.

Noe forenklet kan man si at ved innleggelse av protese endres størrelsen, mens brystløft endrer brystets form og fasong.

Ønsker man å korrigere begge forhold, må det noen ganger gjøres et inngrep som består av både brystløft og innleggelse av protese. Dette kan gjøres i en eller to operasjoner. Dersom det gjøres som to operasjoner venter man oftest ca 6 måneder mellom brystløft og innleggelse av protese. Fordelen med dette er at det er mindre risiko for komplikasjoner spesielt i form av tilhelingsproblemer. Ved å dele opp inngrepet i to seanser kan man også legge inn større proteser. Man kan også unngå at brystet blir for løst på sikt dersom brystforstørrelsen utføres i to omganger.

I gruppe 3 finner vi bryster som har en avvikende fasong. Dette viser seg ofte tidlig i brystutviklingen. Dette kan være uproporsjonal fordeling av volum, høytliggende fold under brystet, frembukende brystvortekompleks, betydelige sideforskjeller. I denne gruppen finnes det alt fra minimale avvik til mer omfattende utviklingsforstyrrelser. Noen av disse faller innenfor det som kalles tubulære bryster. I disse tilfellene kan fasongen korrigeres ved å bruke anatomiske proteser, men det kan også være behov for spesialiserte tilleggsoperasjoner.

Etter brystkreftoperasjoner kan innleggelse av protese være aktuell behandling ved brystrekonstruksjon, men det kreves ofte flere operasjoner for å oppnå et godt kosmetisk resultat.

Generelt om brystproteser

Silikonprotese fra Motiva

Silikonprotese fra Motiva. Foto: Cosmo Clinic

I dagens medisinske behandling er bruk av menneskeskapte reservedeler (implantater) svært utbredt. Dette omfatter alt fra skruer/plater brukt i bruddbehandling, kunstige ledd, hjerteventiler og tannimplantater for å nevne noen. Få implantater har vært tilstand for så grundig forskning som brystproteser. Det er ikke vist at silikonproteser gir øket risiko for utvikling av bindevevssykdommer. Allergi mot silikonproteser er heller ikke kjent. Amming påvirkes vanligvis ikke.

Mammografi kan gjennomføres selv om man har brystproteser, men det er viktig at pasienten opplyser om dette ved undersøkelsen da det ofte er nødvendig med spesialbilder for å få tatt gode bilder av hele brystkjertelen. Noen ganger suppleres denne undersøkelsen med ultralyd undersøkelse. Mammografi anbefales rutinemessig til kvinner over 40 år før innleggelse av brystproteser. Undersøkelsen bør ikke være mer enn 6 måneder gammel når du kommer til operasjon.

Brystproteser kommer i mange ulike varianter og kan karakteriseres etter fasong, overflatestruktur og etter hva de er fylt med. Alle protesetypene har ytterst et fast, silikonbasert skall. Med hensyn til fasongen skilles det mellom runde og anatomiske (dråpeformede) brystproteser. Overflaten kan enten være glatt eller ru (teksturert). Alle anatomiske proteser har ru (teksturert) overflate. Fyll/kjernemateriale kan enten være silikon eller saltvann.

Korte arr

Med ny teknologi som smale LED lyshaker, spesielle innføringshylser (se bildet) og meget elastiske proteser fra Motiva, kan Cosmo Clinic i Oslo nå legge inn silikonprotesene med svært korte snitt under brystet. Cosmo Clinic har lagt inn protese på 550 ml via et 3 cm langt snitt!

Silikonprotese eller saltvannsprotese?

Dagens silikonproteser har en indre kjerne med silikon som finnes i en geleaktig form (cohesive gel), slik at kjernen ikke renner ut dersom skallet på protesen skulle bli ødelagt. Saltvannsprotesene er fylt med saltvann. Det er vist at ca 7% av saltvannsprotesene "lekker" og dermed oftere kan gi rynker (ripling) og folder i brystet som gjør at de må skiftes. En saltvannsprotese som er fylt vil ofte kjennes fastere ut enn en silikonprotese. Saltvannsproteser brukes sjeldent i forbindelse med kosmetiske brystforstørrelser da silikonproteser gir et mer naturlig resultat. Derimot er det vanlig å benytte en midlertidig saltvannsprotese i forbindelse med gjenoppbygging av bryst etter kreftoperasjoner.

Runde og dråpeformede silikonproteser

Som nevnt ovenfor finnes det 2 hovedtyper med hensyn til fasong: runde og anatomiske. Ved å legge inn anatomiske (dråpeformede) proteser gjenskaper man det naturlige dråpeformede brystet. Runde proteser kan gir generelt mer fylde i øvre del av brystet. I profil vil en rund protese gi en svak bukning i området over brystvorten mens en dråpeformet protese vil gi mer en rett linje mellom brystets avgangspunkt og brystvorten.

Silikonproteser og form

Hver protesetype kommer videre i forskjellig form: Normal profil, medium høy profil og høy profil. En protese med normal profil vil være flatere og lavere ved samme volum enn en høy profilprotese som vil være smalere og høyere. Førstnevnte vil være mer naturlig og velges ofte ved små størrelser og brede brystkasser, mens sistnevnte velges der man ønsker større volum og eventuelt smalere brystkasse. Det er mange andre forhold som må tas i betraktning ved valg av protese. I utgangspunktet vil de som har svært liten brystutvikling få penest resultat med en dråpeformet protese. Har man bryst med lite brystvev i underkant vil gjerne en høyprofil dråpeformet protese være best.

FDA-godkjent silikon

Det er kun to produsenter i verden som lager silikon som benyttes som fyllmasse i protesene. Alt silikonmateriale fra disse produsentene er FDA godkjent. De forskjellige produsentene lager så sitt eget silikonskall med forskjellig struktur i overflaten for å få dem til å feste seg bedre og redusere problemet med kapselsammentrekning (kapselkontraktur). De vanligste protesene som benyttes i Norge er Motiva, Allergan, Mentor, Nagor, Eurosilicone, Silimed eller Polytech. Dette er alle anerkjente leverandører som leverer proteser av høy kvalitet.

Når må silikonprotesene skiftes ut?

Mange som vurderer en brystforstørrelse spør om hva som er forventet holdbarhet på dagens proteser. Til tross for at dette er et enkelt spørsmål er det ikke enkelt å gi entydig svar da de studier som er gjort ikke har pågått svært lenge og pasientene som inngår i studiene er ofte svært forskjellige. Pasientgruppene består av pasienter som er operert på kosmetisk grunnlag, andre har fått lagt inn silikon protese som ledd i gjenoppbygging av brystet etter brystkreft behandling og noe har hatt proteser tidligere. Moderne brystproteser har lang holdbarhet, men kan ikke forventes å vare hele livet. Tallene varierer en del mellom ulike studier og ulike produsenter, noe som gjør det vanskelig å sammenligne.

Mange leverandører tilbyr livstidsgaranti mot lekkasje. På bakgrunn av dette kan det være hensiktsmessig å gjøre en ultralydundersøkelse eventuelt MR-undersøkelse etter 10 år.

Erfaringer etter brystforstørrende operasjon

«Inngrepet og restitusjonsfasen gikk fint og her var Tomm Bjærke tilgjengelig, hyggelig og støttende om jeg hadde behov for en samtale eller en liten kontroll. Jeg har blitt tatt meget godt vare på, fra konsultasjon til operasjon og i tiden etter. Resultatet er jeg svært fornøyd med, og det føles helt naturlig. Jeg tenker aldri over at jeg har proteser. 5 måneder etter operasjonen besøkte jeg klinikken for en liten ekstrakontroll og ble her forsikret om at resultatet var perfekt og at alt var i skjønneste orden. Legen var like hyggelig som alltid og forsikret meg igjen om at jeg bare kunne ta kontakt ved eventuelle senere spørsmål.» (Gjengitt med tillatelse fra Cosmo Clinic)

«Fikk utført brystforstørrelse med silikon av Thomas Berg. Resultatet var perfekt! Helt fra konsultasjonen fikk jeg en følelse av at jeg valgte riktig kirurg og klinikk. Jeg ble lyttet til og følte at ønskene mine ble hørt. Kunne ikke vært mer fornøyd med hvordan resultatet ble. Anbefaler Thomas Berg på det varmeste! Er også veldig fornøyd med hvordan jeg ble ivaretatt gjennom hele prosessen. De ansatte, sykepleierne og resten av teamet har vært veldig hjelpsomme, og ikke minst hyggelige. Har et resultat som jeg har drømt om lenge, og en opplevelse som kun er positiv.» (Gjengitt med tillatelse fra Cosmo Clinic)

Hvilken brystprotese skal man velge?

Når man har bestemt seg for å forstørre brystene med proteser, benyttes mye av konsultasjonstiden på å velge protese type og størrelse. Dagens praksis er at man ønsker å oppnå en proporsjonal forstørrelse. Med dette menes at man tar hensyn til brystets opprinnelige fasong og sikter mot å oppnå en naturlig forstørrelse som respekterer det utgangspunktet pasienten har. Velges en uforholdsmessig stor protese, vil dette på sikt ødelegge brystets naturlige støtteapparat og medføre et dårlig resultat over tid. For å anslå riktig størrelse tas det som oftest en del mål av det det eksisterende brystet. Deretter benyttes ofte prøveproteser med forskjellig størrelse som legges inn i BH. Etter undersøkelsen av brystet vil oftest legen kunne foreslå flere alternativer som kan være passende for den enkelte. Pasienten kan selv velge den størrelsen hun foretrekker.

3D-simulering

Datasimuleringsverktøy er et relativt nytt hjelpemiddel hvor vi til en viss grad kan simulere forventet resultat etter en brystforstørrelse på som et 3D bilde på skjerm. Denne undersøkelsen egner seg best for de som har lite brystvev og lite hudoverskudd. Dersom man har et hengende (ptose) bryst kan metoden være uhensiktsmessig. Metoden er også noe ”grov” og den er lite egnet til å velge mellom protesestørrelser med liten forskjell.

Over eller under muskelen?

Mange lurer på om man skal ha protesene over eller under den store brystmuskelen (pectoralis). Plassering under muskelen innebærer at øvre del av protesen plasser under den store brystmuskelen. Hensikten med dette er å gi en mer naturlig overgang mellom brystveggen (brystets avgangspunkt) og protesen. Dette anvendes særlig hos tynne pasienter med mindre enn 1 cm hud/ underhudsfett svarende til øvre del av brystet. Mange mener at plassering under muskelen gir et mer stabilt bryst på sikt (mindre heng), mindre grad av rynking (ripling) i øvre del og sannsynligvis mindre fare for kapselsammentrekning og følbare kanter opp mot utringningen. Hovedargumentet mot å legge protesene under muskelen er at brystene vil bevege seg noe ved aktiv bruk av brystmuskelen. Man kan se at brystet skyves litt opp og til siden. I tillegg svekkes brystmuskelen noe og dermed også kraften. Dette er lite merkbart hos personer med et vanlig prestasjonsnivå. Plassering under muskelen gir hos de fleste en noe lengre rekonvalesenstid. Har man et normalt bryst og skal ha en liten protese, vil mange velge å legge protesene over muskelen. Dette er mindre smertefullt. Å legge en protese over muskelen på et bryst som allerede har "heng" vil ofte forsterke "henget" på sikt.

Brystprotesene kan plasseres over eller under brystmuskelen (Illustrasjon: ASPS)

Tilgang/plassering av arr ved brystforstørrelse

Det er benyttet ulike metoder for å få plassert brystprotesen i proteselommen. I prinsippet kan man velge mellom 3 tilganger; via armhulen, via brystvorten eller via folden under brystet. Den siste metoden er den mest vanlige og vil medføre at du får et ca 4-5 cm langt arr. Tilgang via brystvorten har blitt mindre vanlig da dette medfører øket risiko for kapselsammentrekning (kapselkontraktur). Brystforstørrelse via armhulen er et inngrep som øker i popularitet, og som egner seg godt til de med mørkere hudfarge som lettere kan få keloide arr. Cosmo Clinic tilbyr dette som en av svært få klinikker i Norge.

En silikonprotese kan legges inn i brystet fra forskjellige steder: under brystet, ved brystvorten og i armhulen.

Må jeg ta mammografi før brystoperasjon?

Kvinner over 40 år må ha vært til mammografiundersøkelse innen siste 6 måneder før operasjonen. Dersom det er mange i nær familie som har fått brystkreft, kan det være aktuelt med mammografi eventuelt ultralydundersøkelse også hos yngre kvinner. Du kan få henvisning til dette av Cosmo Clinic eller fastlegen din.

Røyking (tobakk, snus, e-sigaretter, nikotin tyggegummi)

Du må ikke bruke nikotin (tobakk, snus, e-sigaretter, nikotin tyggegummi) 2 uker før og 2 uker etter inngrepet. Årsaken til dette er at nikotin nedsetter blodsirkulasjonen til huden og brystvevet. Nedsatt blodsirkulasjon øker risikoen for infeksjoner, sårproblemer, stygge arr og redusert følsomhet i brystvorten.

Operasjonen

Du vil først bli tegnet på og tatt bilder av. Operasjonen foregår i full narkose.

Dersom silikonprotesene legges inn under brystet, får du et lite snitt under brystfolden. Deretter lages det en lomme under eller over muskelen med plass til protesen. Denne legges inn sterilt og huden lukkes med sting som forsvinner av seg selv. Til slutt legges det på kirurgisk tape, bandasje, BH og et brystbånd i øvre kant av brystet. Operasjonen varer ca en time.

Legges silikonprotesene inn via armhulen, får du et ca 4-5 cm langt arr her - og ellers er operasjonen helt lik.

Amming påvirkes vanligvis ikke av brystforstørrende operasjoner.

Oppfølging etter operasjonen

Arr, tape og BH

Operasjonssåret er dekket av kirurgisk tape og utenpå dette ligger det en liten absorberende bandasje. Denne kan fjernes etter 2 døgn. Den innerste kirurgiske tapen skal sitte på. Du kan dusje etter 4 dager. Etter dusjing kan det være hensiktsmessig å tørke tapen med hårføner. Vi anbefaler at du benytter kirurgisk tape over sårene ca. mnd. etter operasjonen. Når arret fremstår som en hvit strek har tape ikke lenger noen effekt. Noen reagerer med rødhet og kløe på tape. Det kan da være fornuftig å ha 2-3 «tapefrie» dager. En kan også forsøke å bytte til annen type tape, for eksempel silketape, blå Micropore med silikontape eller Mepitac. Dersom dette ikke hjelper, må man kutte ut tapen. Brystene vil kjennes stramme og svært struttende umiddelbart etter operasjonen på grunn av hevelse. Etter 4-5 uker tøyes huden og brystene blir rundere og får en mer naturlig fasong. Det endelige sluttresultatet ser man ikke før det har gått 3-4 måneder. Det er også viktig å bruke en sportsbehå som gir god støtte i minimum 6 uker.

Det er viktig å ta det med ro de første ukene for å få et best mulig resultat. Det viktigste er å unngå å strekke armene høyt de første 3 ukene og å unngå å løfte tungt i samme periode. Det kan medføre infeksjon på grunn av sprik i såret og forskyvning av protesene. Dersom du har anatomiske proteser anbefaler vi å unngå tunge løft de første 6 ukene etter operasjonen da dette kan redusere risikoen for forskyvninger/rotasjonsproblemer.

Følelse i brystene

Man må regne med nedsatt følelse i huden over brystene som kan vedvare i inntil ett år. Det er svært vanlig med nedsatt følsomhet i huden nær arret, spesielt på nedre del av brystet. Dette kan være permanent, men vil oftest bedre seg noe over tid. Brystvorten kan også få endret følelse. Noen opplever overfølsomhet den første tiden etter operasjonen, men det er mer vanlig med nedsatt følsomhet. Hvilke endringer i følsomhet som inntreffer hos den enkelte, kan man ikke med sikkerhet si noe om de første 12 måneder da det tar lang tid før disse forandringene eventuelt har normalisert seg.

Cosmo Clinic i Oslo har testet om Motivas silikonproteser tåler et fall fra 12.000 fots høyde, og det gjør de.

Hvilke komplikasjoner kan oppstå?

Infeksjon

Infeksjon forekommer hos ca 1/500. Man blir da nødt til å ta ut protesene og avvente i minst 3 måneder før man eventuelt legger inn nye proteser. For å motvirke infeksjon er det viktig at man vasker seg med Hibiscrub såpe kvelden før og morgenen operasjonsdagen. I tillegg får alle antibiotika før operasjonen. Dette er vanligvis en engangsdose dersom du ikke har fått beskjed om noe annet. Det er viktig å ikke røyke 2 uker før og 2 uker etter inngrepet, da røyk gjør at sårtilhelingen blir nedsatt og kan øke risikoen for infeksjoner. Det er også viktig å huske på å ikke strekke armene høyt over hodet for å unngå at såret sprekker opp. Mindre irritasjoner i sårkantene er ikke uvanlig og skyldes oftest reaksjon på knuten til tråden. Det er lurt å komme innom klinikken dersom man ser dette og man kan da gi antibiotika før såret forverres.

Blødning

Hos ca. 0,5% av pasientene forekommer blødning. Det merkes ved at det ene brystet blir unormalt stort, sprenger og er smertefullt. En blødning kommer vanligvis etter 6-8 timer etter inngrepet. Det er viktig å ta det med ro det første døgnet. Risikoen for blødning etter 1 døgn er svært liten.

Kapseldannelse / kapselsammentrekning

Protesen er et fremmedlegeme og det dannes en tynn vevshinne rundt alle proteser. Dette skjer svært rask etter operasjonen og er helt normalt. Noen får imidlertid en sammentrekning av denne hinnen. Denne vil da klemme på protesen. Årsaken til dette er ikke 100% klarlagt og sannsynligvis kan ulike forhold føre til kapselsammentrekning. Dette kan være en forurensing av protesen med normale hudbakterier eller blod/ væskeansamling omkring protesen etter operasjonen. Dersom dette inntreffer kan brystet endre fasthet og fasong. Etter en lengre stund kan ømhet inntreffe. Dette er ofte et sent symptom. Ca 2-5% får denne komplikasjonen i løpet av de første 5 årene og den er oftest ensidig. Det er noe øket forekomst av dette hos pasienter som har hatt kapselkontraktur i forbindelse med tidligere brystforstørrelse. Det vil alltid være en risiko for å utvikle kapselsammentrekning så lenge man har brystproteser, men de fleste som utvikler dette får det i løpet av de 3 første årene. Det er noe øket risiko for dette i forbindelse med svangerskap. Alvorlig kapseldannelse krever operasjon. Man fjerner den gamle protesen, snitter gjennom kapselen eller fjerner den helt. Deretter legges det inn en ny protese. Dersom protesen lå under kjertelen kan man nå legge den under muskelen. Vi vet ikke hvilke pasienter som får kapsel på forhånd.

Ripling (små bølger)

Ripling (små bølger) betyr folder i huden over protesen. Vanligste årsak er at proteselommen er for liten eller at det er svært tynn huddekning over protesen. Ripling er vanligere ved plassering over muskelen og er en av grunnene til at man velger å legge protesene under muskelen. Jo bløtere silikongele det er i protesen jo større er forekomsten av rippling. Har man først fått ripling, er det vanskelig å gjøre noe med dette. Ofte ser vi at den forsvinner ved en liten vektoppgang fordi man da får bedre dekning over protesen. Fettransplantasjon kan også være en behandling som reduserer dette problemet. (Les om brystforstørrelse med eget fett her)

Rotasjon av anatomiske silikonproteser

Ulempen med anatomiske proteser er at de kan rotere og legge seg i en uønsket posisjon. Forekomsten av betydelige rotasjonsfeil anslås i mange studier til å være lav, ca 2% selv om ultralydundersøkelser har vist en noe høyere forekomst. Runde proteser som ikke fester seg vil oftest ikke medføre noe problem. Forutsatt at de ikke ”flipper”, dvs legger seg med baksiden frem. Dette er svært sjeldent. Dersom en dråpeformet protese roterer, vil brystet forandre form og det vil oftest være nødvendig å bytte til en rund protese.

Redusert følelse

Det er som nevnt tidligere vanlig med redusert følelse fra brystvorte området og ned til brystfolden. Følelsen kommer vanligvis gradvis tilbake i løpet av noen måneder. Brystvortene er vanligvis overfølsomme i starten og vil da ofte normaliseres etter noen måneder, men dette kan ta opptil ett år. I noen tilfeller mister man følelsen i brystvortene permanent.

Stikninger

Det er vanlig med stikninger, brennende følelse og andre smertesensasjoner i brystene etter inngrepet. Vanligvis er det ensidig og skyldes at tynne hudnerver skades eller settes på strekk under operasjonen. Disse plagene kommer ofte etter noen uker eller måneder og forsvinner igjen. Er du i tvil, ta kontakt med klinikken.

Brystimplantat-relatert anaplastisk kjempecelle lymfom (BI-ALCL)

Dette er et relativt nytt fenomen som vanligvis innebærer at det oppstår en væskeansamling rundt brystprotesen. Dette kan ledsages av kapselsammentrekning og eller en svulst utgående fra kapselen rundt protesen. Første kjente tilfellet ble beskrevet i 1997 og tilstanden har nå fått navnet brystimplantert anaplastisk storcellet lymfom eller ”Breast implant related anaplastic large cell lymphoma” forkortet til BI-ALCL. Det er også oppdaget lignende tilfeller av samme tilstand i tilslutning til tannimplantater og ortopediske implantater så navnet kan være noe misvisende. Dette er en form for ondartet svulst, men tilhører en annen type svulster enn f. eks. brystkreft. Det er mange spørsmål omkring tilstanden og mye er uavklart, men det later til å være bred enighet om at tilstanden oppfattes som svært sjelden samt at den hos de aller fleste kan kureres ved å fjerne protesen og kapselen rundt. Prognosen er også svært god. Det er så langt ikke påvist BI-ALCL hos pasienter med nanoteksturerte (Motiva) eller glatte proteser som Cosmo Clinic i Oslo benytter.

Man anslår at det på verdensbasis er implantert 20-30 millioner brystproteser. Disse er anvendt både på kosmetisk og rekonstruktiv (dvs. etter brystkreftoperasjoner) grunnlag. Forekomsten av BI-ALCL varierer betydelig fra land til land. I dag er det rapportert 46 kjente tilfeller i Australia og 258 tilfeller i USA. Paradoksalt nok er det ingen kjente tilfeller i Tyskland. Det later derfor til at det er svært varierende forekomst mellom både ulike land og verdensdeler. Basert på tall fra Australia er risikoen anslått til å være1/1000 til 1/10.000. Anslagene fra amerikanske helsemyndigheter er lavere: 1/ 2200 til 1/30.000. Tilstanden viser seg oftest lang tid etter operasjonen, gjennomsnittlig 8-10 år. Vanligste symptom er en ensidig hevelse i brystet. Skulle dette inntreffe er det viktig at du oppsøker lege. Det bør da fortrinnsvis gjøres en ultralyd undersøkelse av brystet og evt. undersøkelse av væsken omkring protesen. Diagnosen sikres ved å gjøre undersøkelse av celler i denne væsken. Det er viktig å være klar over at de færreste væskeansamlinger omkring proteser skyldes BI-ALCL, små væskemengder er helt vanlig. Behandlingen består i fjerne protesen og kapselen omkring. Ofte kan man legge inn en glatt protese i samme operasjon. Hos de aller fleste vil dette være all behandling som er nødvendig for å bli frisk. Enkelte få ganger kan det være nødvendig med annen medisinsk tilleggsbehandling. Dette er som det fremgår ovenfor et svært lite og spesielt helseproblem knyttet til implantater sannsynligvis med ru overflate.

Breast Implant Illness (BII)

En liten andel av kvinner med brystproteser, opplever at de har symptomer (tretthet/utmattelse, leddsmerter, depresjon, hodepine, konsentrasjonsvansker) som er forårsaket av silikonprotesene, og dette kalles Breast Implant Illness (BII). Begrepet har vært kjent lenge og var spesielt omdiskutert på 90-tallet i USA. Få medisinske implantat er så godt studert som silikonproteser og det er gjort omfattende studier på dette området. De fleste studiene har konkludert med at slike symptomer er like vanlige blant kvinner uten silikonproteser som de med silikonproteser, mens noen studier har vist at slike plager er litt vanligere hos kvinner med silikonproteser. Det pågår fortsatt forskning på dette området.

Fakta om Motiva silikonproteser

En stor studie av Motiva brystproteser viser at kun 0,76% fikk komplikasjoner som medførte reoperasjon, og det var ingen tilfeller av hard kapsel (grad 3-4).

5813 pasienter fikk utført brystforstørring med Motiva brystimplantater ved Dolan Park Hospital i Bromsgrove, England av 16 forskjellige plastikkirurger i perioden 2013-2016.

Protesestørrelsene varierte fra 125 til 1050 gram og det ble utført primære brystforstørrende inngrep, bytte av silikonproteser og brystløft med protese. Det ble benyttet både Silk Surface (43 %) og Velvet Surface (67%).

79 % fikk protesene plassert under muskelen og 67 % la inn proteser mellom 300 og 499 gram.

Kun 44 pasienter (0,76%) fikk komplikasjoner som medførte reoperasjon. Det var ingen tilfeller av hard kapsel (grad 3-4). Andre kjente merker har i en FDA studie vist til en reoperasjonsfrekvens på 12-23 %.

Fakta om brystforstørrelse og annen plastisk kirurgi