Fakta og statistikk

Fakta og statistikk om plastisk kirurgi

OPPDATERT MED TALL FOR 2024! 

statistikk fakta plastisk kirurgi

Plastisk kirurgi i 2024: Stabil etterspørsel tross økonomisk usikkerhet

Når vi ser tilbake på 2024, er det tydelig at mye har endret seg på kort tid. Etter flere år med pandemi og gradvis gjenoppbygging har en ny bølge av økonomisk usikkerhet påvirket folks forbruksvaner – også innen estetisk medisin. Mange pasienter har blitt mer bevisste på hvordan de prioriterer helse og estetikk, og enkelte har valgt en mer konservativ tilnærming til behandlinger.

Til tross for dette viser de nyeste tallene fra American Society of Plastic Surgeons (ASPS) at etterspørselen etter plastikkirurgi og kosmetiske behandlinger (minimalt invasive behandlinger) forble bemerkelsesverdig stabil i 2024. Dette indikerer at estetisk helse fortsatt står høyt på prioriteringslisten, selv i perioder med økonomisk nedgang.

Tallene peker ikke på noen dramatisk vekst, men heller på et modent og stabilt marked. Den mest interessante konklusjonen er at antallet plastikkirurgiske inngrep ikke falt, til tross for inntrykket av et mer forsiktig forbrukermarked. Det viser at mange ser plastisk kirurgi som en investering i egen trivsel, selvtillit og livskvalitet – ikke som et rent luksusforbruk.

I Norge er Cosmo Clinic et unntak når det gjelder ansiktsløft, en operasjon klinikken utfører mest av i Norden takket være Tomm og Hilde Bjærke, som har en unik kompetanse på dette feltet. Nettavisen intervjuet Tomm Bjærke om såkalt Ozempic face, noe som har ført til en stor økning av pasienter som ønsker ansiktsløft. Tomm Bjærke ved Cosmo Clinic forteller at han de siste årene har sett en tydelig økning i antall pasienter som ønsker ansikts- og halsløft. Fra første halvår 2023 til første halvår 2025 har etterspørselen økt med rundt 30 prosent. Han anslår at omtrent hver femte pasient har brukt slankesprøyter som Ozempic eller Wegovy. Ifølge Bjærke fører den raske vektnedgangen mange opplever til at huden ikke rekker å trekke seg sammen, noe som resulterer i løs hud på kinn og hals. Dette fenomenet omtales som «Ozempic-ansikt», og Bjærke bekrefter at stadig flere ønsker kirurgiske inngrep for å stramme opp ansiktet. Han peker også på at utviklingen ikke er unik for Norge – trenden sees internasjonalt, blant annet i USA, hvor antallet ansiktsløft har økt betydelig det siste året.

Fettsuging på topp – til tross for vektreduserende medisiner

Fettsuging toppet den amerikanske statistikken for 2024 og var igjen den mest utførte kirurgiske prosedyren. Antallet inngrep økte med omtrent 1 prosent sammenliknet med 2023. Selv om økningen kan virke beskjeden, er den likevel interessant sett i lys av den sterke veksten i bruk av GLP-1-medikamenter (som semaglutid og tirzepatid) for vektreduksjon.

Mange kunne forventet at interessen for fettsuging ville falle som følge av denne utviklingen, men tallene viser det motsatte: etterspørselen holder seg stabil. Dette skyldes trolig at fettsuging ikke først og fremst handler om vektnedgang, men om presis kroppskonturering – å fjerne lokale fettansamlinger og skape en mer balansert og harmonisk figur.

Ved Cosmo Clinic ser man en tilsvarende tendens: mange pasienter ønsker å forme kroppen etter vektendring eller svangerskap, og kombinerer ofte fettsuging med bukplastikk eller brystkirurgi for å oppnå et helhetlig resultat. I den nevnte artikkelen i Nettavisen uttrykker plastikkirurg Marius Solli-Nilsen, som arbeider ved Sykehuset Innlandet, Cosmo Clinic og Akademikliniken, bekymring for lange ventelister og manglende kapasitet i helsevesenet. Han forteller at ventetiden for operasjon av overflødig hud etter stort vekttap nå kan være opptil fire år. Dette gjelder en pasientgruppe som har krav på behandling, men som i praksis må vente svært lenge før de får hjelp. Solli-Nilsen er bekymret for at antallet pasienter øker raskere enn helsevesenet klarer å håndtere, og at det mangler verktøy for å prioritere de som trenger behandling mest. Han opplyser at nye retningslinjer nå krever at pasientene må ha brukt slankesprøyter i minst to år og hatt stabil vekt i seks måneder før de kan vurderes for operasjon. Mange av pasientene får ifølge ham plager som sår, soppinfeksjoner og redusert livskvalitet som følge av hudoverskuddet.

Brystforstørrelse holder seg stabil

Brystforstørrelse fortsetter å være en av de mest etterspurte operasjonene internasjonalt. De amerikanske tallene viser en økning på 1 prosent fra 2023 til 2024, både for primære brystforstørrelser og reoperasjoner (implantatskift eller korreksjoner).

Selv om økningen er moderat, er det bemerkelsesverdig at etterspørselen holder seg oppe i en tid der mange kutter ned på større investeringer. Brystforstørrelse er fremdeles et inngrep mange kvinner prioriterer, enten det handler om å gjenvinne form etter graviditet eller å oppnå en mer balansert kroppsproporsjon.

Ved Cosmo Clinic opplever vi en jevn etterspørsel etter brystkirurgi, med økende interesse for naturlige resultater, skreddersydde løsninger og moderne implantater som gir et mer harmonisk uttrykk.

Nedre kroppsforming øker mest

En av de tydeligste amerikanske trendene i 2024 er økningen i såkalt lower body sculpting – kirurgiske inngrep som strammer opp og former den nedre delen av kroppen. Ifølge ASPS økte antallet lårplastikker (thigh lifts) med 3 prosent fra året før, og det samme gjaldt rumpe­løft (buttock lifts).

Selv om dette er mindre vanlige inngrep sammenlignet med brystkirurgi og fettsuging, viser veksten at flere søker helhetlige forbedringer i kroppsfasongen etter vektnedgang eller aldring.

I Norge ser vi liknende tendenser, men med noe lavere volum totalt. Mange ønsker kombinasjonsbehandlinger som inkluderer både fettsuging og hudoppstramming, ofte etter større vekttap.

Ansiktsløft i særstilling hos Cosmo Clinic

Mens de amerikanske tallene viser stabilitet i de fleste kategorier, er ansiktsløft et område der Cosmo Clinic skiller seg tydelig ut. Klinikken utfører i dag flest ansiktsløft i hele Norden, og opplever økende etterspørsel fra både norske og internasjonale pasienter.

Dette henger sammen med en utvikling der flere søker naturlige, langvarige resultater fremfor midlertidige, ikke-kirurgiske løsninger. Mange ønsker en varig forbedring av ansiktskontur, hals og kjeveparti – med fokus på et friskt og harmonisk uttrykk, ikke et “operert” utseende.

Oppsummering

Selv i en tid preget av økonomisk uro og nye trender innen medisinsk vektreduksjon viser utviklingen at pasienter fortsatt verdsetter trygg, faglig forankret plastisk kirurgi utført av erfarne kirurger.

Den amerikanske statistikken fra 2024 gir et interessant innblikk i globale trender, og mye tyder på at Norge følger den samme utviklingen – med ett viktig unntak: innen ansiktsløft står Cosmo Clinic i en særstilling, med omfattende erfaring og resultater som tiltrekker seg pasienter fra hele Skandinavia.

 

DETTE VAR DET OPPRINNELIGE INNLEGGET:

Plastisk kirurgi brukes synonymt med plastikkirurgi og omfatter kosmetisk kirurgi, som utføres på kosmetisk grunnlag uten medisinsk indikasjon (fettsuging, brystforstørrelse, neseoperasjoner, poser under øynene, ansiktsløft etc.), og rekonstruktiv plastikkirurgi. Med rekonstruktiv plastikkirurgi menes kirurgi som har til hensikt å gjenopprette funksjon og utseende etter medfødte misdannelser, sykdommer, fjerning av kreft eller skader. I Norge gjøres rekonstruktiv plastikkirurgi i hovedsak på offentlige sykehus, mens kosmetisk kirurgi utføres på private klinikker.

Rekonstruktiv plastikkirurgi blir normalt dekket av staten og gir rett til sykemelding. Kosmetisk kirurgi (estetisk kirurgi) betales av pasienten selv og gir ikke rett til sykemelding i Norge.

Av 1,8 millioner utførte kosmetiske kirurgiske prosedyrer utført i USA i 2016 utgjør disse topp 5, ifølge statistikk fra den amerikanske plastikkirurg-organisasjonen:

  1. Brystforstørrelse (290,467)
  2. Fettsuging (235,237)
  3. Neseplastikk (223,018)
  4. Øyelokksoperasjon - tunge øyelokk, poser under øynene etc. (209,020)
  5. Ansiktsløft (131,106)

Kilde: American Society of Plastic Surgeons

Plastikkirurgiske inngrep gir ikke rett til sykemelding i Norge dersom inngrepet utføres på kosmetisk indikasjon. Dersom inngrepet utføres på medisinsk indikasjon, har man krav på sykemelding. Det innebefatter for eksempel løs hud på øyelokkene som reduserer synsfeltet, store, tunge bryst (brystreduksjon), løs hud på magen (bukplastikk) som gir sår i huden med mer.

Faktasider

Fakta om brystforstørrelse

Brystforstørrelse har i mange år nå vært det vanligste inngrepet i kosmetisk kirurgi. I USA ble det, ifølge tall fra American Society of Plastic Surgeons, utført 290.467 brystforstørrende operasjoner i 2016. Det er vanligere i USA å bruke saltvannsproteser (16%) enn i Norge. I Norge blir saltvannsproteser brukt i svært liten grad - her er silikonimplantater helt dominerende. Grunnen til at saltvannsproteser brukes mindre og mindre er at silikonimplantater holder formen bedre og at saltvannsproteser oftere gir ripling (folder i brystet).

Fakta om rekonstruktiv kirurgi i Norge

Leppe-kjeve-ganespalte

Forekomst av leppe-kjeve-ganespalte er 2/1000, dvs ca 100 barn per år i Norge. I tillegg adopteres et ukjent antall barn til Norge med leppe-kjeve-ganespalte hvert år. Alle blir operert, de aller fleste flere ganger frem til 16 års alder.

Facialisparese

Bells parese har en forekomst på 30-40/100 000 per år, dvs 1500-2000 per år i Norge. Bells parese representerer ca 70% av facialisparesene. Ca 500 får facialisparese av annen årsak i Norge (skade, borrelia, Herpes zoster, tumor, slag osv). Det utføres årlig ca 50 rekonstruksjoner av pasienter som har facialisparese.

Brystrekonstruksjon

I 2016 ble rundt 3500 kvinner behandlet for nytilkommen brystkreft i Norge. Av de som opereres blir rundt 80% behandlet med brystbevarende operasjon og 20% mastektomi (fjernet hele brystet).

I 2016 ble det gjort totalt 786 brystrekonstruksjoner etter fjerning av brystet pga kreft. 373 fikk utført rekonstruksjon samtidig som brystet ble fjernet (primær rekonstruksjon), 413 fikk gjort rekonstruksjon på et senere stadium (sekundær rekonstruksjon). I tillegg ble det i 2016 utført 180 rekonstruksjoner av bryst der brystet ble fjernet pga genetisk forhøyet risiko for å utvikle brystkreft (profylaktisk mastektomi).

Les mer