Intervju med Hilde Bjærke

«Utrolig tilfredsstillende å oppleve gleden og takknemligheten pasientene viser»

Hilde Brunvold Bjærke

Overlege Hilde Brunvold Bjærke er plastikkirurg med ansiktskirurgi som spesialfelt, både rekonstruktiv og kosmetisk. Hun arbeider i dag ved Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet og på Cosmo Clinic i Nydalen. Ved Rikshospitalet utfører hun blant annet dynamiske reanimasjoner, som går ut på å flytte nerver og muskler slik at pasienten som lider av ansiktslammelse (facialisparese) kan få tilbake noe muskelfunksjon på den lamme siden av ansiktet. På Rikshospitalet har hun tidligere også vært tilknyttet Hjertekirurgisk avdeling og Transplantasjonskirurgisk avdeling.

I dette intervjuet forteller hun litt om hvordan det er å arbeide som plastikkirurg.

 

Hilde Brunvold Bjærke, hvordan ble du egentlig interessert i plastisk kirurgi?

Allerede fra 10–12-årsalderen var jeg veldig glad i håndarbeid, som å strikke, sy, og å skape ting med hendene. Kirurgi er jo et håndverk og helt siden jeg begynte på medisinstudiet i Oslo i 1991 var jeg spesielt interessert i kirurgi. Jeg husker  at jeg brukte mye av fritiden min både i helger og kvelder på Ullevål sykehus for å se på flest mulige operasjoner. I 1996 fikk jeg min første jobb på kirurgisk avdeling ved Ullevål sykehus og dermed muligheten til å være med på mange ulike operasjoner innenfor de ulike kirurgiske spesialitetene. Jeg ble raskt fasinert av de plastikkirurgiske inngrepene og bestemte meg vel egentlig allerede den gangen for at det var plastikkirurg jeg ønsket å bli.

 

Hva er det med dette faget som du tiltales av?

Plastikkirurgi er et estetisk og utrolig variert fag som inkluderer alle operasjoner på kroppens største organ – huden. Herunder kirurgisk behandling av store brannskader, hudsvulster og rekonstruksjon av store vevsdefekter. I tillegg omfatter det blant annet rekonstruksjoner av barn med leppe-kjeve-ganespalte, misdannelser av øre og nese og andre avvik i ansikt samt alle former for brystrekonstruksjoner etter brystkreft eller medfødte avvik av bryst.

Det som tiltaler meg mest med faget er ansiktskirurgi og utfordringen med å finne den beste løsningen for hver enkelt pasient. Jeg er spesielt fasinert av rekonstruksjoner av barn og voksne med medfødt eller ervervet manglende funksjon av ansiktsmuskulatur (facialisparese). Ansiktsmimikken er enormt viktig i alle mellommenneskelige relasjoner og en facialisparese kan være utrolig stigmatiserende for pasienten det gjelder. Det er mye vanskeligere å skjule et asymmetrisk ansikt med et manglende smil enn for eksempel et manglende bryst. For meg er det spesielt meningsfylt å kunne hjelpe disse pasientene og kanskje bidra til at de får en bedring av livskvaliteten. Det er vanligvis nødvendig med flere kirurgiske inngrep for å oppnå et best mulig resultat. Og det betyr at man i mange tilfeller følger disse pasientene over en lengre periode og dermed ofte får et spesielt forhold til dem. Å få muligheten til å oppleve gleden og takknemligheten en pasient viser som plutselig kan «smile igjen» etter en operasjon er utrolig tilfredsstillende.

 

På Rikshospitalet har du vært med på å bygge opp kompetanse innen svært avansert ansiktskirurgi. Pasienter med facialisparese (ansiktslammelse) og sjeldne lidelser som Möbius syndrom kan dere operere med metoder som for menigmann fremstår som temmelig spektakulære. Dette synes jeg man hører lite om i offentligheten Fortell litt om dette.

Ja, da tenker du sikkert på de mest avanserte operasjonene vi utfører: dynamiske reanimasjoner, som vil si at vi flytter nerver og/eller muskler slik at pasienter med ansiktslammelse kan få tilbake noe muskelfunksjon på den lamme siden av ansiktet med for eksempel et smil, som selvfølgelig betyr mye for pasientene. Vi kan gjøre mye for pasienter med facialisparese (ansiktslammelser). En medfødt eller ervervet ensidig facialisparese medfører at muskulaturen i halve ansiktet ikke fungerer. Det vil si at munnviken henger ned og hindrer pasienten i å kunne smile på den ene siden. Mange plages også med at de sikler når de spiser og at det kan være problematisk med artikulasjon. De klarer ofte ikke  å lukke øyet på den affiserte siden med fare for at hornhinnen tørker ut og gir permanent øyeskade. Pasienter med Möbius syndrom har ofte ansiktslammelse på begge sider og dermed et helt mimikkløst ansikt. Facialisparese er naturligvis ekstremt stigmatiserende for de pasientene det gjelder og mange isolerer seg og sliter psykisk. Det er viktig at alle pasienter med ansiktslammelse uavhengig av årsak henvises til en plastikkirurg med kompetanse innenfor området slik at de kan få en vurdering av hva som kan gjøres. Ansiktsmimikken utgjøres av et samspill mellom over 40 muskler i ansiktet slik at vi kan uttrykke følelser når vi for eksempel er glade, lei oss, forskrekket, sinte, redde osv. Det er vanskelig å gjenskape dette komplekse samspillet ved rekonstruktiv ansiktskirurgi. Det vil si at uansett hvor gode vi har blitt, så er det sjelden vi klarer å gjenskape et helt symmetrisk ansikt med sidelik mimikk. Det er allikevel veldig mange kirurgiske inngrep som kan bedre ansiktslammelsen betydelig. I tillegg til de dynamiske rekonstruksjonene kan vi gjenskape bedre hvilesymmetri av ansiktet ved bruk av ulike statiske operasjoner. Eksempler på dette er: en hengende munnvik kan heises opp ved å bruke en sene, et hengende nedre øyelokk kan strammes opp på flere ulike måter, et øyebryn som har seget ned kan løftes opp med et øyebrynsløft. Vi kan også legge inn en gullvekt i det øvre øyelokket slik at pasienter med facialisparese kan få lukket øyet. Ansiktsløft, midtansiktsløft og fett-transplantasjon til ansikt er også kirurgiske teknikker som benyttes for å bedre symmetrien av ansiktet hos disse pasientene.

Det er dessverre lite kunnskap generelt i befolkningen – også hos mange leger – om hvilke kirurgiske muligheter som finnes for denne pasientgruppen. Dette medfører at mange av pasienten blir henvist sent, og i verste fall kan risikere å gå i årevis med sin ansiktslammelse uten å få tilbud om operasjon.


gullvekt ved facialisparese

Hos pasienter med facialisparese kan vi legge inn en gullvekt i det øvre øyelokket slik at pasienten kan få lukket øyet.

 

9 av 10 som velger kosmetisk kirurgi er kvinner: Betyr det også at kvinnelige plastikkirurger har noen fordeler fremfor mannlige?

Det er vel i hvert fall ingen ulempe å være kvinne. Mange av henvendelsene fra kvinner som ønsker å utføre et kosmetisk inngrep er på grunn av forandringer som har skjedd med kroppen etter gjennomgått svangerskap. Som kvinnelig plastikkirurg vil man i mange tilfeller kunne gjenkjenne seg i pasientens beskrivelser og kanskje ha bedre forutsetninger for å kunne sette seg inn i pasientens ønsker.


Statistikk andel kvinneige plastikkirurger
Kilde: Legeforeningen
 

Samtidig som pasientgruppen for kosmetisk kirurgi alltid har vært dominert av kvinner, ser man nesten speilvendte tall for spesialistene: 9 av 10 pasienter er kvinner, mens 9 av 10 plastikkirurger er menn. Kurven er oppadgående for andelen kvinnelige plastikkirurger, men likevel: Hvilke tanker gjør du deg om dette?

Kirurgifaget har i alle år vært veldig mannsdominert, sannsynligvis mye på grunn av den tøffe vaktbelastningen. Den lave kvinneandelen i kirurgi skyldes nok i stor grad vansker med å kombinere faget med et familieliv og i mindre grad  mangel på interesse og kvalifikasjoner. Kravene til arbeidsmiljø generelt i samfunnet har i de senere årene  fått økende fokus. Dette vil være med på å øke muligheten for kvinner til å kunne velge spesialiteter med høy vaktbelastning. Det er en klar økende andel av kvinner innenfor de kirurgiske fagene og spesielt i plastikkirurgi.  Andelen av kvinner under spesialisering i plastikkirurgi er i dag over 50 %. Dette er en meget positiv utvikling da jeg mener at plastikkirurgi er et fag som egner seg spesielt godt for kvinner. Som plastikkirurg er det viktig å være netthendt samt å ha et godt øye for detaljer.


Hilde Brunvold Bjærke

 

I hvor stor grad vil du si at kjemien mellom deg om pasienten viktig?

Det vil jeg si er ekstremt viktig. Alle pasienter er forskjellige med både ulikt utgangspunkt og ulike ønsker og forventninger i forhold til resultatet. Som plastikkirurg er det derfor helt essensielt at man evner å forstå pasientens ønsker  og at man på en forståelig måte klarer å formidle til pasienten hva han/hun kan forvente seg å oppnå.  Dersom pasientens ønsker er helt urealistiske, er det viktig å få klarlagt dette før operasjonen og dermed mulighet til å fraråde pasienten kirurgi.


Hvilke operasjoner byr på størst faglige utfordringer for deg som plastikkirurg innenfor rekonstruktiv eller kosmetisk kirurgi?

Den største faglige utfordringen er helt klart kirurgisk rekonstruksjon av pasienter med ansiktslammelse (facialisparese). Alle pasientene har veldig ulikt utgangspunktet innenfor denne pasientgruppen. Det er derfor utfordrende å finne den beste løsningen for hver enkelt pasient i og med at det finnes veldig mange ulike kirurgiske teknikker. Mange av operasjonene er også teknisk vanskelige med mange små detaljer og lang læringskurve. Kosmetisk ansiktskirurgi kan også være  utfordrende på mange måter, men jeg opplever ikke at den er så teknisk krevende. Det gir meg en trygghet at jeg har såpass lang erfaring med store, omfattende rekonstruktive inngrep.


Tomm og Hilde Bjærke er blant landets mest anerkjente innenfor ansiktskirurgi. Her fotografert under et ansiktsløft på Cosmo Clinic. (Foto: Per-Erik Skramstad)

 

Skal alle som ønsker kosmetisk kirurgi få det?

Nei, absolutt ikke. 20-30 % av pasientene som oppsøker plastikkirurg blir avvist. Det er mange faktorer som spiller inn her.  Det kan være medisinske årsaker som for eksempel hjertesykdom eller andre faktorer som gir økt fare for utilsiktede komplikasjoner eller pasienter som har urealistiske forventninger til hva som kan utrettes. Under konsultasjonen er det også viktig å avdekke om pasienten har dysmorfofobi (kroppsdysmorfisk lidelse), det vil si at de har et noe «forvrengt bilde» av eget utseende og da ikke bør opereres.

 

Vil ikke-kirurgiske behandlinger (injeksjoner som Botox og fillere etc.) etter hvert gjøre plastikkirurgene overflødige?

Nei, overhodet ikke. Vi ser at det er en sterk økning av ikke-kirurgiske behandlinger, men at antall kirurgiske inngrep holder seg relativt konstant. Injeksjoner vil ikke kunne erstatte inngrep der det fjernes overskuddshud, som for eksempel ved bryst-, mage- og ansiktsoperasjoner. Heller ikke brystforstørrende inngrep, fettsuging eller neseplastikker kan løses ved ikke-kirurgiske behandlinger. De vil være et supplement ved volumtap i ansiktet og er de beste behandlingene mot uønskede rynker. Det er mange meget gode Ikke-kirurgiske behandlingsmetoder og i kombinasjon med kirurgiske inngrep vil man gjerne få det beste resultatet.





Det er jo ikke til å stikke under stol at mange er negative til kosmetisk kirurgi. Kan du forstå at folk har disse holdningene?

Ja det kan jeg forstå. Det har blitt et ekstremt fokus på kropp og utseende i dagens samfunn. I sosiale medier florerer det med bilder av mennesker med «perfekt» utseende, som kan være med på å gi ungdom og unge voksne et negativt selvbilde. Mange unge søker derfor etter muligheter for å endre på egen kropp og utseende med bruk av blant annet kosmetisk kirurgi. Dette er en skremmende utvikling, og som plastikkirurger har vi selvfølgelig  et stort ansvar.  Når vi blir kontaktet av unge jenter som ønsker å gjennomgå et kosmetisk inngrep, er det viktig at vi er ærlige og gir nøye informasjon om forventet resultat og at en operasjon ikke nødvendigvis vil gjøre dem noe lykkeligere. Mange av disse pasientene bør også avvises med beskjed om at det ikke er indikasjon for operasjon og at de ser «bra» ut. Den største andelen av pasienter som oppsøker klinikker for kosmetisk kirurgi, er imidlertid godt voksne damer som har et fornuftig og gjennomtenkt ønske. Det kan være endringer som har skjedd med kroppen etter gjennomgått svangerskap, som for eksempel slappe bryst eller løs hud på magen. Andre plages med mye løs hud på øyelokkene som kan gi innskrenket synsfelt. Det kan også være unge kvinner med asymmetri av brystene, manglende brystutvikling eller store tunge bryst som gir fysiske plager i hverdagen. Jeg mener det er viktig å respektere disse kvinnenes valg om å gjennomgå et inngrep og ikke være fordømmende. Mange uttrykker at de er veldig redde for hva andre mener dersom de er åpne om sitt ønske om å gjennomføre et kosmetisk inngrep. Dette skyldes nok at det er mange fordommer og feilaktige oppfatninger i samfunnet om at plastisk kirurgi er ensbetydende med et unaturlig utseende.

Tekst og foto: Per-Erik Skramstad

 

Hva sier pasientene?

«Tusen takk til Hilde Bjærke for supert resultat etter panneløft, ansiktsløft og hakeløft på en og samme gang. Resultatet er fantastisk. Ansiktet mitt ser fortsatt helt naturlig ut, bare mange år yngre.  Jeg er også svært fornøyd med oppfølgingen i etterkant av operasjonen. Jeg var i trygge hender hele veien.  Møte med Cosmo Clinic er rett og slett positivt og godt. Klinikken har svært innbydende lokaler. De jeg møtte var imøtekommende, korrekte og omsorgsfulle slik at dette tilsammen har vært en svært positiv opplevelse.» (Kvinne 59 år)

«Opplevde alle på Cosmo Clinic som meget dyktige og omsorgsfulle. Tusen takk til kirurg Hilde Bjærke for et fantastisk resultat etter å ha strammet opp og fjernet overflødig hud i ansikt/hals og øyne. Resultatet er alt jeg drømte om. Jeg er så utrolig fornøyd og kan anbefale Cosmo Clinic på det varmeste.» (Anita Klein)




plastisk kirurgi

Les mer