Facialisparese (ansiktslammelse)

Facialisparese rammer ca 2000 nordmenn årlig.

Facialisparese

Dersom nerven som styrer ansiktets mimiske muskulatur blir skadet, vil man få lammelse av ansiktsmuskulaturen (facialisparese). Dette arter seg ved at munnviken faller ned, kinnet blir slapt, problemer med å lukke øyet og det kan være vanskelig å rynke pannen på den aktuelle siden.

Det er mange årsaker til facialisparese. I 70 % av tilfellene finner man ikke noe årsak og da kalles tilstanden Bells parese. De vanligste årsakene hos de resterende 30% er herpes zoster infeksjon (helvetesild), nevroborreliose, akutt og kronisk ørebetennelse, skade direkte mot nerven eller svulster langs nerven. Ved hjelp av nøye klinisk undersøkelse, blodprøver og evt røntgenundersøkelse vil fastlege, øre-, nese-, halslege eller nevrolog kunne fastslå årsaken.

Prognosen for å få tilbake nervefunksjonen er avhengig av årsaken til lammelsen. Store studier viser at ved Bells parese får 60-70% tilbake funksjonen i nerven innen 6-12 måneder uten noen form for behandling mens de som behandles med kortison innen 72 timer øker sjansen for å bli helt kvitt lammelsen til 80-90%. I dag anbefales derfor tidlig kortison behandling ved Bells parese så lenge det ikke foreligger kontraindikasjon mot det. Ved de andre årsakene til ansiktslammelse er ofte prognosen dårligere og avhengig av hvor kraftig nerveskaden er. Generelt kan man si at nerven gror langsomt og at man kan se forbedring av funksjon i opp mot 1 år etter lammelsen inntraff.

Behandlingen av akutt facialisparese varierer ut fra årsak. Som nevnt over vil pasienter med Bells parese ha nytte av kortison. Ved herpes zoster infeksjon (helvetesild) kan tidlig antiviral behandling begrense nerveskaden. Nevroborreliose kan behandles med antibiotika. Ved skade som deler nerven kan i visse tilfeller nerven sys sammen igjen ved operasjon.

Ved bestående lammelse over 1 år vil ofte sjansen for å bli bedre være liten og behandlingen vil da sikte mot å gjenskape symmetri og muskelfunksjon ved rekonstruktive plastikkirurgiske inngrep. Den kirurgiske behandlingen må tilpasses individuelt  og det finnes en rekke inngrep som kan forbedre lukkefunksjonen til øyet, gjenskape smil og øvrig symmetri av ansiktet.

Nedenfor er en oversikt over de vanligste plastikkirurgiske inngrepene ved facialisparese.

Har du facialisparese, kan du få fastlegen din til å henvise deg til plastikkirurgisk avdeling Rikshospitalet, eller du kan kontakte Cosmo Clinic, som har eksperter på facialisparese.

Pressehenvendelser angående facialisparese:
Vennligst kontakt overlege Hilde Bjærke på tlf. 21 05 56 60.


Botoxbehandling ved facialisparese

Mange med lett nedsatt nervefunksjon kan ha nytte av botoxbehandling. Botox er effektivt ved muskelspasmer og mindre skjevheter og har til hensikt å forbedre symmetrien i ansiktet. Behandlingen bør utføres av plastikkirurg med særlig kompetanse på facialisparese og må gjentas hver 3.-4. måned

Øyekorreksjon ved facialisparese

Ved ansiktslammelse er det vanlig å ikke kunne lukke øyet helt. Faren ved dette er at øyet kan bli tørt og man kan få sår på hornhinnen og i verste fall miste synet. Kunstig tårevæske og salve kan forhindre dette i en overgangsperiode. Det finnes imidlertid spesialiserte operasjoner av både øvre- og nedre øyelokk som vil forbedre øyets lukkefunksjon og forhindre uttørring. Implantasjon av gullvekt i øvre øyelokk vil gjøre at det er lettere å få ned øyelokket når man lukker øyet. Nedre øyelokk kan i tillegg strammes opp (kantoplastikk) slik at nedre øyelokk kommer høyere opp og eventuell ektropion oppheves.  Manglende funksjon av pannemuskel kan i tillegg medføre lavtstående/hengende øyebryn. Dette kan korrigeres med øyebrynsløft med kikkehullsteknikk eller åpen teknikk.

Rekonstruksjon av munn/smil ved facialisparese

Mimikk og smil er et fint samspill mellom mange muskler i ansiktet og på grunn av ansiktsmusklenes kompleksitet er rekonstruksjon av munnen og smilet en stor utfordring. Hos pasienter der munnen henger og lammelsen gjør at man ikke kan smile finnes det imidlertid operasjoner som kan løfte en hengende munnvik og gjenskape smilefunksjonen til en viss grad. Vi deler inn disse operasjonene i statiske og dynamiske rekonstruksjoner.

Statisk rekonstruksjon ved facialisparese

Statiske prosedyrer har til hensikt å løfte opp munnviken til samme nivå som på frisk side, men gir ikke noe bevegelse av munnviken. Oftest brukes en senebit fra utsiden av låret (fascia lata) som sys så inn i over- og underleppen og munnvik, og festes høyt oppe mot tinningmuskelen (musculus temporalis). Dette vil gi et symmetrisk utseende når man ikke bruker ansiktsmuskulaturen, men asymmetrien vil være synlig når denne tas i bruk.

Dette er en relativt enkel operasjon som brukes mest hos eldre der en dynamisk rekonstruksjon er et for stort inngrep. Operasjonen opphever imidlertid skjevheten av munnen i stor grad og hjelper de som sikler og det blir lettere å spise

Dynamisk rekonstruksjon ved facialisparese

Dynamiske prosedyrer har til hensikt å løfte munnviken slik at munnen blir symmetrisk, og tillegg gi bevegelse slik at man kan smile. Ved disse operasjonene må man operere inn en ny muskel i kinnet som festes til munnviken og kan gi et smil. Det finnes i hovedsak to muskler som egner seg best til dette; flytting av en tyggemuskel (musculus temporalis) eller muskel fra innsiden av låret (musculus gracilis).

Flytting av tyggemuskelen kalles temporalis elongasjon ad modum Labbe, og gjøres ved at muskelfestet flyttes fra underkjeven til munnviken. Ved hjelp av trening og fysioterapi vil man lære seg at muskelen brukes til å smile i stedet for å tygge, slik at de fleste får et naturlig smil. Denne operasjonen har blitt den mest brukte i Norge hos voksne som ønsker dynamisk rekonstruksjon av munnen/smilet. Fordelen er at muskelen fungerer rett etter operasjon og at alt utføres i ett inngrep.

Ved flytting av musculus gracilis fra innsiden av låret kreves det to operasjoner med ca 6 måneders mellomrom. Ved første operasjon flyttes en nerve fra leggen som kobles på ansiktsnerven på frisk ansiktshalvdel og legges over til den lamme ansiktshalvdelen. Etter ca 6 måneder kan man flytte muskelen fra innsiden av låret til kinnet. Muskelen kobles til nerven fra forrige operasjon samt blodårer i kinnet, slik at muskelen får funksjon og kan skape et smil. Denne operasjonen utføres stort sett hos barn med medfødt ensidig facialisparese.

Nerverekonstruksjon ved facialisparese

Ved skade av nerven der den har blitt kuttet eller revet over vil man forsøke å sy den sammen. Man åpner det skadede området De små nervegrenene identifiseres ved hjelp av en nervestimulator som sender små elektriske impulser langs nervene og gir sammentrekninger i ansiktet. I tillegg er det nødvendig med mikroskop. Dersom nerveendene er skåret rett over, kan de sys sammen igjen. Er de revet over, mangler det ofte en bit og det kan være nødvendig å hente en nervegren fra et annet sted (n. auricularis magnus eller n.suralis) som så sys mellom de to endene. Dette bør gjøres så snart som mulig etter skaden, helst innen 72 timer.

Andre rekonstruksjoner ved facialisparese

Hver pasient må vurderes individuelt av plastikkirurg med erfaring med rekonstruksjon av facialisparese for å oppnå et godt resultat.  I tillegg til operasjonene nevnt ovenfor finnes det en rekke ansiktsoperasjoner som kan forbedre ansiktets symmetri og kan være aktuelle. Eksempler på slike operasjoner er øyelokksplastikk, midt-ansiktsløft, ansiktsløft, fettransplantasjon til ansikt og panneløft.

Video


Les mer om facialisparese