Dennis Avner gikk til en plastisk kirurg første gang i 1980. Han ønsket å få gjort noe med sin overleppe, mer spesifisert; han ønsket å få en kløft i overleppen for å få en munn som likner mer på en kattemunn. Avner, en etterkommer av de Innfødte Amerikanerne, hadde allerede begynt prosessen med å tatovere kroppen sin med tigerstriper. Dette er en del av en eldgammel Indiansk Huron tradisjon - å omforme seg til sitt totem - en tiger - og operasjonen er del av prosessen. Før kirurgen ville vurdere å operere, ville han at Avner skulle få klarsignal fra en psykolog.
Avner, som nå er 47 år, ble både frustrert og fornærmet, og har aldri siden satt sin fot hos en plastisk kirurg igjen, selv om han har gått igjennom et dusin kirurgiske inngrep de siste årene. Det inkluderer å ha laget en kløft i overleppen og tre operasjoner for å forlenge og spisse ørene. Han har lagt implantater under huden i kinnene for å kunne montere værhår og senket neseskilleveggen for å få en nese som ligner på en tiger. Han har også tatt silikoninjeksjoner i kinnbena, overleppen og haken (gjort i Mexico) – alt dette har han gjort i sin spirituelle søken.
En rekke plastiske kirurger mener Avner har vrangforestillinger om sitt eget kroppsbilde. Selv sier han at – det er gode muligheter for at hans ideer er langt i fra hva som er ”normalt”, men han rett til å se ut akkurat slik han vil.
-Hvis du har nok penger til å være eksentrisk, så kan du få gjort akkurat hva du vil. –Se bare på Michael Jackson- Sakens kjerne her er at jeg ikke har nok penger til å være eksentrisk, sier han.
Underholdningsartisten Erik ”Lizardman” Spraque fra Austin i Texas har også gjennomgått noen nok så radikale prosedyrer i sin søken etter å få det samme utseendet som en reptil. I tillegg til tatoveringer med slangemønster fra topp til tå, har han også øyebrynsimplantater i teflon (fem over hvert øye), tenner som er filt, og i 1997, som en av de aller første i verden, fikk han tungen sin delt slik at den skal likne på tungen til en øgle.
Spraque , i motsetning til Avner , ønsker profesjonaliteten og sikkerheten en plastisk kirurg kan tilby velkommen for å foreta resten av operasjonene han må gjennomgå for å fortsette sin forvandling – noe som inkluderer å fjerne både navle og brystvorter.
”Jeg ville mer enn gjerne ha foretrukket at alle forandringene på kroppen min skulle blitt gjort av en kvalifisert kirurg. De har en flott ekspertise og gode retningslinjer hva gjelder sikkerhet slik at man unngår komplikasjoner i etterkant av inngrepet”, sier Spraque.
Men, sosiale og profesjonelle fordommer sammen med uoverkommelige kostnader/priser fjerner ofte plastikkirurgene fra listen over mulige kirurger som kan hjelpe folk som ønsker å få utført denne typen inngrep.
KULTUR INNEN KROPPSMODIFISERING
Avner og Spraque er blant de mest synlige medlemmene av ekstrem kroppsmodifiseringsmiljøet – de er mennesker som har valgt å gjøre noe langt mer enn å ta tatoveringer og piercinger – de har valgt kirurgiske inngrep for å forme kroppene sine langt lenger enn hva som er miljøets kulturelle normer.
Slike ekstreme forandringer på kroppen, inkluderer blant annet splitting av tungen, remodelering av ørene, selvpåførte arr og et stort utvalg av gjennom- og underhudsimplantater, slik som djevelhorn i panne. Små ringer, baller og hjerteformede smykker som reiser seg opp fra huden i skulderen, håndbaken eller brystet.
Og mens media ser på ekstrem kroppsmodifisering som noe litt på kanten innen plastisk kirurgi, blir mesteparten av slike inngrep foretatt av praktiserende uten noen form for medisinsk utdannelse.
”Målet med plastisk kirurgi er å bringe folk mot den kulturelle normen over hva som er vakkert, akkurat som målet med dette er å bringe folk mot deres personlige skjønnhetsmål – disse to henger ikke alltid sammen”, sier Shannon Larratt. Han er 33 år og er fra Toronto. Det er han som er grunnleggeren og redaktøren av nettstedet BMEzine.com. En nettside som har mer enn 700.000 fotografier av kroppsmodifisering og de er lagt inn av nært 500.000 siden 1994. Larratt anslår at en av ti av de som har gjennomgått en eller annen form for kroppsmodifisering kvalifiserer under kategorien ”ekstrem”.
HVORDAN FUNGERER DET?
Majoriteten av de som tilbyr disse kirurgiske inngrepene er kroppspiercere og tatovører – og det er stor variasjon i grad av erfaring og dyktighet blant disse. ”Noen har hatt god medisinsk trening, noen er selvlærte og det er noen mennesker der ute som bare ser et bilde på Internet og tenker at dette klarer de å gjøre”, sier Quinn Norton, en freelance-journalist fra Nord-California som tilbrakte flere måneder for å bli bedre kjent med det publisitetssky kropps-modifiserings miljøet for å skrive en artikkel for Wired.com. ”Det er det som er det magiske med å være innen et område uten reguleringer – det er mennesker der ute som bruker smørkniver som verktøy for å løfte huden!
Og selv om det å utføre ekstrem kroppsmodifisering ikke er noe de fleste profesjonelle vil anbefale at man gjør, så finnes det faktisk noen godt trente kirurger som ville tilbudt – og tilbyr – slike inngrep. For eksempel har mange tungeinngrep (slik som Spraque) blitt kreditert en oralkirurg i New York. ”Han hadde gjort omtrent 15 operasjoner som splitter tungen”, sier Larratt. ”Han gjorde en kjempejobb på et legekontor med full bemanning, så det var kanskje den mest sikre måten man kunne gjøre denne prosedyren på.
Fra hans ståsted, så var det ikke noe problem å gjøre det. Inngrepet er reversibelt og det er ganske likt inngrepet som gjøres for mennesker med tungekreft, så han så egentlig ikke det etiske problemet i å gjøre det”. Larratt forteller at ryktet om hans profesjonalitet på dette området ble fort kjent, men plutselig så stoppet han å gjøre det og han tok total avstand fra å kjenne til det. ”Så, plutselig måtte alle disse menneskene gå tilbake til folk som praktiserer hjemme i kjelleren, ikke sant”, sier Larratt.
ET KIRURGISK TEATER MOT DET ABSURDE
Når Larratt refererer til ”kjellerfolket” så er han ikke veldig positiv. Mens noen kroppsmodifiserings-inngrep utføres i piercing- og tatoveringsstudioer, sier Norton at majoriteten av inngrepene blir foretatt i vanlige folks hjem – særlig de ekstreme inngrepene og modifiseringene!
”Et rom klargjøres i hjemmet; det vil være innredet med en maskin til å sterilisere utstyr og det riktige verkøtyet. I hvert fall de med et godt rykte”, sier hun. Mens vi merker oss den noe potensielle ironien her, så sier hun ”det er faktisk noen som har et godt rykte innen miljøet også”.
”Mange av dem er veldig flinke – og har et godt talent, men de har ikke treningen som må til”, sier Larratt. Hvor problemet virkelig er stort, er når noe går galt. De kan ikke skrive ut resepter for eksempel – og små ting som det gjør stor forskjell. Komplikasjoner forekommer svært ofte, spesielt for noen typer prosedyrer, som implantater gjennom huden”.
Larratt, som selv har gjennomgått en rekke kroppsmodifikasjoner, sier at han nylig fikk komplikasjoner med et magnetimplantat i fingertuppene. Han satte de inn fordi det ville få ham til å føle elektromagnetiske felter. Dessverre, så resulterte implantatene i noe han vil kalle ”virkelig groteske cyster”.
I stedet for å dra til sykehuset, så gjorde han som mange andre innen samme kultur; han søkte hjelp innen miljøet – en lokal kroppspiercer. ”Det vi gjorde, var at vi i bunn og grunn bare laget et lite kutt hele veien rundt tuppen av fingeren, tok bort noe av vevet og dro magneten ut”.
Larratt sier at grunnen til at de som gjør kroppsmodifikasjoner og som får komplikasjoner ikke oppsøker lege, er frykten for at de skal få implantatene fjernet.
Dr.Matthew Concannon, direktør for Hånd og Mikrokirurgi avdelingen på University of Missouri School of Medicine i Columbia sier at det å fjerne implantatet nok er det sikreste å gjøre. Leger vil ikke påtvinge noen en behandling hvis de ikke ønsker det.
”Hvis noen kom til meg i en slik situasjon, så ville jeg tilby meg å fjerne fremmedlegemet og prøvd å bli kvitt infeksjonen for vedkommende”, sier Dr.Concannon. ”Men dette er Amerika og de kan velge selv om de vil at vi skal gjøre det, men det er ingen måte vi kan få bort infeksjonen på uten å fjerne fremmedlegemet ”.
Larratt klandrer overhodet ikke personen som satt inn implantatene – selv om han fikk en skikkelig infeksjon og at de måtte fjernes. ”Jeg gjorde dette selv om jeg visste at det var en mulighet for at det kunne skje. Jeg var villig til å ta konsekvensen for mine handlinger”.
Larratts filosofi og personlige ansvar er faktisk et mantra for hele kroppsmodifiserings-miljøet, selv om han tviler på om alle kjenner til risikoen. ”Jeg har vært med på dette veldig lenge, og jeg forstår hva jeg begir meg ut på”, sier Larratt. ”Men jeg bekymrer meg noen ganger for de som gjør disse inngrepene som ikke vet risikoen og de reklamerer for dette som sikkert”.
JOBBVERKTØY
Hver eneste kroppsmodifiseringsartist har sin egen signifikante teknikk. Mange bruker skalpell og plukker/pirker på skorpene for å få slik arrdannelse som man ønsker. Andre bruker hva de enn måtte finne for å få jobben gjort. De mest sofistikerte av dem bruker avleggs kirurgisk utstyr som brennjern/glødenål etc. for å foreta prosedyrer som f.eks splitting av tungen.
”Dette er utstyr du bør ha god trening på å bruke før du tar det i bruk på et menneske”, sier Norton. ”Igjen er vi i en situasjon hvor man har mennesker med gode ferdigheter og kunnskap til de som ikke vet noe om det, men har klart å få tak i noe kirurgisk utstyr via Internet” ”Alt ettersom hvilken stat de er i – hvis de ikke har tilgang til forsyninger, så får de ganske sannsynlig tak i det på ulovlig vis”, legger Larratt til.
En av de mest prominente personene innen miljøet er Steve Haworth fra Phoenix. Han har bakgrunn fra å designe og å lage verktøy for plastikkirurger. Selv om Haworth ikke ønsket å kommentere denne artikkelen, så er han ansett som en pioner for underhudsimplantater og hans nettside forteller at han først begynte å utforske ideen han har om en tredimensjonal kroppskunst ”hans enestående kunnskap om kroppens anatomi var helt nødvendig for å produsere medisinsk utstyr”.
Selv om han understreker sin erfaring i å designe og produsere medisinsk utstyr for plastikkirurger påpeker han også at han er en artist, ikke en kirurg, og at menneskekroppen er hans medium. ”Steve Haworth er veldig strikt på hva han kaller seg. Han driver med kunst, kroppskunst, ikke kirurgi”, sier Norton. ”Det gjenspeiler egentlig bare hvordan staten (ikke) reagerer på denne type praksis”. ”Det er en logisk og tungtveiende grunn til at de ikke bruker ”K”-ordet, for når de gjør det så kommer de i trøbbel med loven om hva som er lovlig. Så lenge det er ”kunst” og ikke ”kirurgi” så har de faktisk tillatelse til å praktisere akkurat hva de vil”
Avner, som har tatt størstedelen av sine inngrep hos Haworth, sier at han aldri har hatt noen komplikasjoner og planlegger å dra til ham igjen så snart som mulig for å få magnetimplantater under hodebunnen. Dette gjør at han kan sette på og ta av sine tiger-liknende ører akkurat som det passer ham.
”Steves største begrensningen er at han faktisk ikke er lege”, sier Avner. ”Han kan
ikke gjøre medisinske inngrep slik som brystforstørrelser, som teknisk sett alle med medisinsk utdannelse har lov til å gjøre – selv om de ikke har noen erfaring overhodet”. ”Så alt som faller utenfor det som er ansett som et helt vanlig medisinsk inngrep, finnes det ingen regler for enda”. ”Det er en veldig gråsone akkurat nå”, nikker Larratt enig. ”Ingen vet akkurat om det de gjør er lovlig eller ikke. Men hvis jeg sier at jeg holder på med kunstnerisk kirurgi, så betyr jo ikke det at jeg kan gjøre dette på hvem som helst. Kosmetisk kirurgi er en form for kunst på samme måte, men du har ikke lov til å praktisere kosmetisk kirurgi uten lege-lisens”.
KULTURKRASJ
Men uansett hvem som driver med inngrep som går langt forbi hans eller hennes arbeidsområde – medisinsk eller ikke, så kan i hvertfall kroppsmodifiseringsartister tilby en mye lavere pris for deres tjenester enn hva kvalifisert personell ville krevd. Mens djevelhornimplantat satt inn i pannen koster ca 3.000,- NOK hos en kroppsmodifiseringsartist, så ville akkurat det samme inngrepet kostet det mangedobbelte hos en plastisk kirurg – hvis du hadde funnet noen som ville gjøre det da”.
”Jeg tror faktisk ikke markedet hadde vært klar for de skyhøye prisene”, sier Larratt. ”De fleste som velger å gjøre et slikt inngrep har ikke flere tusen kroner å bruke på det. Personlig hadde jeg sett at en kirurg gjorde disse inngrepene, men de blir truet med å miste levebrødet sitt om de gjør det”.
Den amerikanske plastikkirurgiske foreningens (ASPS’) etiske komité-medlem Dr.Jeffrey Rosenberg, fra Los Angeles, sier at det som fortelles om profesjonell intoleranse ikke er helt korrekt – han tror at selv om mange medlemmer av ASPS synes slik praksis er smakløs, så gir ikke ASPS noen regler om hvilke inngrep medlemmene kan utføre. ”Uansett hvilke inngrep de utfører, så skal de utføres sikkert og i pasientens beste interesse”, sier han.
”Og det ville være riktig av medlemmene å evaluere pasienten skikkelig, både fra et fysisk og psykisk ståsted. Jeg antar at de fleste kirurger vil anse det å splitte tungen for å være et ganske så smertefullt og skadelig inngrep, og vi vil så langt som mulig unngå å gjøre det. Nå vet ikke jeg ettervirkningene av å splitte tungen, men det høres ut som en utrolig dårlig idè.”
Mens verken the American Medical Association eller ASPS opererer med spesielle regler mot å utføre slik kroppsmodifiseringskunst, så sier Norton at hun har hørt om leger som gjerne hjelper til i kroppsmodifiseringskunst-miljøet, men de er redd for å ikke ha støtte ellers fra legemiljøet.
”Alle liker noe som er annerledes”, sier Larratt. Han mener at det er en hel kultur som er i mot kroppsmodifisering og det holder kvalifiserte kirurger fra å tilby sine tjenester. ”De fleste mennesker liker gjennomsnittet og det er derfor det kulturelle gjennomsnittet eksisterer, men det er en stor del som faller utenfor gjennomsnittet av hva de interesserer seg for. Man kan til og med gå så langt å si at hvis du ikke vil være som gjennomsnittet, så faller du utenfor. Og beklager – du er nødt til å benytte deg av ukvalifisert personell for å få gjort det du ønsker.
”Vi må dessverre si nei til mennesker stadig vekk og vi kan faktisk ikke være ansvarlig for hvor de så går hen”, sier Dr. Rosenberg. ”For eksempel så kan det være at det kommer en som vil ha silikonimplantat i brystene og truer med å dra til Mexico når vi ikke kan imøtese deres ønsker. Vi behøver ikke å føle oss forpliktet til å gjøre noe som helst, bare fordi pasienten sier at han/hun heller drar til en tattoo-studio hvor det er dårlig standard og dårlig hygiene og ikke minst hvor underkvalifiserte personell bruker dårlige teknikker”.
”Hvis jeg trekker meg unna, så kan du si at det kanskje er en del av min personlige formening og min egen kultur”, sier Dr. Concannon – som også er medlem av den etiske komiteen til ASPS. ”Teoretisk sett, så finnes det en kultur som sier at kroppsmodifiseringskunst er utrolig kult å gjøre, men det er ikke slik vår kultur er akkurat nå”.
EN ETISK USIKKERHET I HORISONTEN?
”ASPS sine retningslinjer om etikk er stort sett basert på fornuft – den er kun på tre sider og retningslinjene er veldig generelle”, sier Dr. Concannon. ”For eksempel så er det ingen ting i våre retningslinjer som sier at du ikke kan splitte noen sin tunge, men i bunn og grunn så er det faktisk lemlestelse, og langt over vår etiske regler – vår fremste etiske regel er ”du skal ikke skade”. Nå og da blir det reist spørsmål blant våre medlemmer i ASPS som krever at vi må spesifisere våre retningslinjer. Men jeg tror ærlig talt ikke det kommer til å bli noe problem blant våre kirurger om det å gjøre ekstrem kroppsmodifisering, for i bunn og grunn så er det som sagt kirurgisk lemlestelse.
”Mye av det vi gjør kan kanskje bli ansett som unødvendig og ganske så dekorativt”, legger Dr. Rosenberg til. ”Det finnes grenser. Og vi må være forsiktige og ikke blande oss i inngrep som blir sett på som bisarre former for rituell deformasjon av kroppen”.
Samtidig som de kulturelle normene skifter i en utrolig fart, så vil noen kroppsmodifiseringer som blir sett på som ekstreme i dag, kanskje bli sett på som dagligdags og helt vanlig i morgen sier Norton.
”Jeg kan se for meg at underhudsimplantater kan bli utrolig populært og ganske så vanlig ganske fort”, sier hun. ”Alt som skal til er en Britney Spears-liknende person som finner ut at hun ønsker et bitte lite hjerte-implantat under huden ved skulderen, og plastikkirurger kommer til å bli overlesset med forespørsler. Uansett hvor spesielt det virker akkurat nå, så er faktisk underhudsimplantater sett på som et inngrep med få komplikasjoner. Det er gjort på meget kort tid, det brukes svært lite ressurser og det gjøres på områder på kroppen som er grundig utforsket og som man forstår seg på – og inngrepet er faktisk helt reversibelt. Jeg tror det bare er spørsmål om tid før plastikkirurger blir konfrontert med dette”.
Skrevet av Linda Kristin Sundseth 14.07.06
Kilder:
Mike Stokes, Plastic Surgery News (ASPS)
Bilder er brukt med tillatelse fra www.bmezine.com, www.stalkingcat.com og Shannon Larratt.