I dag finnes det to hovedtyper brystproteser: silikonproteser og saltvannsproteser. Begge protesetypene har et fast silikonbasert skall med en ruglete overflate. Silikonprotesene har en indre kjerne med silikon som finnes i en fast form, slik at silikonet ikke renner ut dersom skallet på protesen skulle bli ødelagt. Saltvannsprotesene er fylt med saltvann. Silkonproteser gir brystet en mer naturlig mykhet enn saltvannsprotesene som kan virke noe fastere. Det er ikke påvist at silkonproteser gir utvikling av bindevevssykdommer som har vært mye omdiskutert.
Amming påvirkes vanligvis ikke.
Mange er bekymret for om man kan kan utføre mammografi til tross for proteser. Flere røntgenleger opplever det som noe vanskligere å vurdere mammografibilder dersom protesen ligger under brystkjertelen. I disse tilfellene kan man supplere med ultralyd undersøkelse og dersom man fortsatt skulle være i tvil vil MR (trommelundersøkelse) gi et sikkert svar. Mammografi av bryst der hvor protesen ligger under muskelen er vanligvis helt uproblematisk.
Protesene finnes i to hovedtyper; runde og anatomiske. Ved å legge inn anatomiske proteser gjenskaper man det naturlige dråpeformede brystet. Runde proteser gir like mye fylde i øvre og nedre del. De fleste velger runde proteser fordi disse er rimeligere og fordi resultatet ved bruk av disse er meget godt.
Når man har bestemt seg for å forstørre brystene med proteser er det neste å bestemme størrelsen på de. Dette gjøres best ved å legge prøveproteser av forskjellig størrelse inn i Bh`en. Dette gjøres på klinikken.
Operasjonen
Operasjonen foregår i lokalbedøvelseog dyp søvn eller i full narkose. På forhånd har kirurgen bestemt plasseringen av protesene ved å markere på brystene med en tusjpenn.
 |
|
Protesene lan legges under muskelen (rød) eller under kjertelen (gul). Illustrasjon:ASPRS)
|
Protesene kan legges inn via et snitt i nedkant av brystvorten, under brystet eller fra armhulen. De fleste velger tilgang under brystet. Har man veldig små bryst hvor man kan ane ribbena under, velger man vanligvis å legge protesene under den store brystmuskelen.
Er man imidlertid svært aktivt bør den legges over muskelen fordi denne svekkes noe. Fordelen med å legge protesen under muskelen er at protesekanten ikke synes så lett og kapseldannelse er mindre vanlig. Ulempene er svekkelse av muskelen, mer blødning og smerter.
De fleste velger å legge protesen under selve brystkjertelen. Huden lukkes med sting som går av seg selv. Til sluttlegges det på kirurgisk tape og en stram bandasje som sitter på i 4 dager. Noen velger å sette på en BH rett etter operasjonen.
|
|
|
| Protesene kan legges inn via brystvorten eller brystfolden. Saltvannsproteser via armhulen og navlen. (Illustrasjon:ASPRS)
|
|
Etter operasjonen er brystene spisse og faste. Etter noen uker blir de myke og runde. (Illustrasjon:ASPRS)
|