Det er flere måter å behandle/ fjerne et hårløst område på:
Medikamentelt
Minoxidil er en blodtrykksmedisin som ble brukt på 70 tallet. Som en bieffekt så man at de som brukte medisinen fikk økt hårvekst. I dag markedsføres det som Regaine®. Stoffet smøres på i hodebunnen 2 ganger daglig og man ser effekt etter 2-3 uker. Noen merker at de får tykkere hår , noen at de får fjoner svarende til det hårløse området, mens så lite som 10 % får en akseptabel hårvekst. Preparetet må brukes jevnlig og er nokså dyrt.
Serieeksisjon
Illustrasjon:ASPRS
Dette er en operasjonsmetode som går ut på å fjerne mindre hårløse områder. Man fjerner da så mye hud som mulig og syr sammen. Det hårløse partiet blir da mindre. Når huden igjen er myk i området foretar man ytterliger en fjerning. Slik holder man på helt til alt det hårløse er fjernet. Til slutt står man igjen med et arr i hodebunnen som vil være skjult av håret.
Ekspander
Illustrasjon:ASPRS
Dette er en operasjonsmetode der man legger inn en saltvannsballong under huden i et område med hår. Ballongen har en ventil og man stikker senere en sprøyte gjennom huden og fyller ballongen gradvis opp i flere omganger. Noen ganger fyller man på opptil 2 liter. På denne måten får man utvidet et område i hodebunnen med hår. Man kan deretter fjerne det hårløse partiet, ta ut ballongen og trekke overskuddshuden med hår over og på denne måten kan man dekke store hårløse partier. Denne metoden brukes mye etter skader hvor store deler av hodet har vært skalpert.
Lappeplastikk
Dette er en operasjonsmetode hvor man dreier eller flytter hår fra et område til et annet hårløst. Ulempen med denne metoden er at man ikke kan fjerne mye fra det hårbærende området siden huden er så stram i hodebunnen, at lukking av huden kan bli vanskelig.
Hårtransplantasjon
Illustrasjon ASPRS
Denne metoden har utviklet seg mye de senere år. I begynnelsen tok man ut noen millimeter store sirkulære partier fra bakhodet (punch grafts) med hud og hår og satt de inn i tilsvarende små åpninger i huden i det hårløse området. Ulempen var at det så ut som en piassavakost i det transplanterte partiet og at hårene ofte vokste i forskjellige retninger.
Dagens metode er micrografting eller transplantasjon av enkelthår. Man fjerner da et hårbærende parti i nakken og under mikroskop skjærer man ut ett til to hår med hårsekk og fyrflytter disse til det hårløse hudpartiet. Denne operasjonsmetoden er svært ressurskrevende og tar lang tid, men resultatet er ofte meget godt.